Flyktninger fra Salzburg til Preussen og Brandenburg spennende video Ekte hjemlandshistorier

(av Nadja Laue) - Da Luthers reformasjon fikk mer og mer støtte i Tyskland, smittet denne troen over på Østerrike og Sveits. - Men de erkekonservative katolske landene ønsket ikke å tolerere noen reformatorisk bølge.

De ønsket å holde seg til den paveelskende troen. Men under jorden, i det skjulte, var det mennesker som fulgte Luthers lære og forkynte etter hans nye retningslinjer. Mens bondekrigen (1525-26) og deretter trettiårskrigen (1618-48) raste på tysk jord, vokste de hemmelige samfunnene.

Og til slutt, i 1731, ble det krevd en troskapsed fra folket i Salzburg (som vi nå ønsker å se nærmere på her).
- Den 5. august 1731 sverget protestantene i Salzburg sin troskap. | Men resultatet ble at protestantene fra Salzburg ikke lenger fikk bli i landet sitt. De ønsket ikke splittelse i kirken. | Store grupper dannet seg og til slutt forlot 20 000 mennesker fra Salzburg hjemlandet. | En nåde ble gitt dem. De fikk forlate landet sitt med eiendelene sine, og tok med seg koner og barn, så vel som buskapen og alt løsøre. Senhøsten 1731 og vinteren 1732 ble de første 5000 tjenestepikene og tjenestefolkene utvist fra landet. Noen av dem ble tatt til fange uten forvarsel og bare løslatt ved riksgrensene.

Men hvor skal alle folk gå? 20 000 mennesker ønsket å bli tatt vare på og matet, ville bo og jobbe.
Så hvor kunne du ha plassert dem? - Egentlig var det bare ett land som med glede godtok dem den gang: Preussen. - - På den tiden var Preussen fortsatt i ferd med å bygges opp. Berlin var fortsatt en mindre by med litt mer enn 5000 innbyggere. Her skulle det bygges en stor metropol. - Men uten borgere, uten folk som brakte skatt og arbeidskraft inn i landet, var dette neppe mulig. Den 2. februar 1732 utstedte Friedrich Wilhelm I det prøyssiske invitasjonspatentet for innbyggerne i Salzburg. Folket fulgte oppfordringen fra Preussen i hopetall. - Samtidig dro noen innbyggere i Salzburg til Nederland eller til Amerika. Men vi er interessert i den store bevegelsen til Brandenburg og Preussen. - I dag ville man rett og slett satt seg på flyet eller toget. Den gang hadde ikke folk mulighet til det. | Det var bare dine egne føtter, eller de til flokkdyret. Folket måtte tross alt tilbakelegge 640 km og det med et enormt følge av gamle, kvinner og barn.

Mat var mangelvare, og man måtte stole på mildheten til folket i landet man reiste gjennom. - For å komme frem i tidsrammen spesifisert av den prøyssiske kongen, måtte man tilbakelegge 25 km om dagen. En utfordring for alle involverte.
Noen steder ble flyktninger tatt imot. Andre steder måtte de stjele fra trærne på veien for å få mat. | Penger og smykker ble snart solgt og inntektene spist. Sult og kulde gjorde resten. I Leipzig ble de for eksempel godt mottatt, og Halle tok seg også av dem. | Dette var ikke uvanlig i det protestantiske landet. Nyheten om de utstøtte kom to dager før konvoien. Stedene de reiste var forberedt for folket. Weissenfels var også et rutepunkt på vei nordover. | - To dager før ankomst hadde bystyret fått beskjed om at innbyggerne i Salzburg skulle komme. - De eldste i byen ga raskt råd om hvordan de skulle forholde seg til folket og hva som kunne gis bort fra bylåvene.

Etter en stund ble det besluttet å ikke gi bort noe. Du kan ikke mate alle. Imidlertid fikk prosesjonen passere gjennom byen, så det var ikke nødvendig å omgå byen. | Toget kom fra Naumburg. I Naumburg hadde de slått leir ved Vogelwiese. Bak byen Weißenfels (omtrent på toppen av Töpferdamm) var det en åpen plass som skulle bli neste overnattingssted for flyktningene. | Weißenfels var ikke så stor den gang. De små forstedene som i dag hører til byen ble kalt ville bydeler. - Familien Tüchner bodde i et av disse distriktene.

De var bønder, hadde gård og to jorder som de drev fritt. Gårdsplassen skal ha stått i området ved dagens Lassalleweg. Bonden, hans kone og deres 16 barn bodde på gården. I tillegg fire spisere - slektningsbarn som ville ha sultet i hjel i byen, besteforeldrene (begge), seks tjenestepiker og tre tjenere. Det var en stor husholdning. Det var alltid for lite å spise.

Konvoien beveget seg gjennom byen i timevis og dannet deretter en enorm gruppe vogner på den åpne plassen. Det ble satt opp telt og presenninger i midten.

Mange bål varmet og ga lys. - De magre restene fra Naumburg ble fordelt rettferdig på alle.
Tüchner var i byen den dagen. Han hadde kjøpt ny plog der og var på vei hjem. Han så folk, hørte dem snakke og ble rørt. Da han kom hjem fortalte han kona om flyktningene. | Kona hans pakket en bag med det nybakte brødet, melk fra kua i en leirmugge og ost, sammen med nyhengte pølser og en side med bacon.
De var villige til å gi. De ønsket å hjelpe i nødssituasjoner. Tüchnerin tok seg til følget med barna.
Men så snart hun så lyset av de mange brannene, skjønte hun at det hun hadde med seg ikke ville være nok. Så hun sendte den eldste sønnen hjem igjen. Far og sønn åpnet låven og pakket korn og mel, kål og poteter opp på vogna. Tjenerne fanget kyllingene fra gården og la dem i hønsehus. Tjenestepikene hentet det som var modent og spiselig fra hagen. De tømte spiskammeret og skorsteinen. - Til og med den søte grøten fra ovnen ble pakket inn.

Bestefedrene pakket pipetobakken. | Hele retten bar og kjørte alt til flyktningleiren. - De hadde til og med en gris med seg. Den ble slaktet samme kveld. - De ga hjertelig det byfedrene hadde nektet flyktningene.

Etter det hadde de ikke engang brødskorpe hjemme.
Da konvoien dro videre dagen etter, tok Tüchner veien inn til byen.

Han rapporterer hva han hadde gjort og at familien hans nå vil sulte hvis byen ikke hjelper ham. - Skamfull ga rådmennene ut det han hadde gitt.
Og mer: Byrådene betalte ham gavelønnen.

Gavepenger betyr: Hvis du gir mer enn du orker fordi hjertet ditt befaler deg å hjelpe uten å vurdere om du selv kan havne i problemer, betaler kirken gavepengene. Dette var to gullstykker.

Men det ville ikke Tüchner. | | Han lurte på hva han skulle gjøre med pengene. - Og sikkert kunne man ha brukt det hjemme.
Men låven var full igjen. De led ikke av sult, takket være byherrenes mildhet. Så han returnerte den. Imidlertid ikke like blank. Nei! Han ville minne deg litt på.
Han donerte til klosterkirken i Fenster. Tüchner-vinduet viste en mann som ga gaver til en annen, i bakgrunnen en vogn og hest, foran andre mennesker.

- Noen uker senere ankom Salzburgerne Berlin og ble der. I dag kan du fortsatt finne etterkommere av Salzburg-familien her og i Brandenburg. Etternavnene indikerer deres opprinnelse.
Blant dem er navnene Brandstädter, Brindlinger, Degner, Höfert, Hohenegger, Höll, Holle, Höllensteiner, Höllgruber, Hölzel, Holzinger, Holzlehner, Holzmann, Hopfgärtner, Hörl, Hoyer, Hubensatter, Huber, Leidreiter, Meyderländer, Modereggerthal. , Pfundtner, Scharfetter, Schindelmeiser, Schweinberger, Sinnhuber, Steinbacher, Turner og andre - Merk fra min side: Da jeg først leste beskrivelsen av vinduet, tenkte jeg på historien om Josef som hjalp brødrene sine gjennom sulten i Egypt. Imidlertid viste navnet Tüchner-vinduet veien til innbyggerne i Salzburg. | - Vinduet er ikke oppført i en av de første inventarlistene til klosteret fra 1596. Imidlertid er Tüchner-vinduet nevnt i rivefilen (Kontoret for monumentvern).

Den nevner også at den var demontert og pent pakket. Det er ikke kjent hvor dette glassmaleriet kom fra. Kanskje er det i en landsbykirke i området. Kirkebøkene fra 1732 viser forekomsten av Tüchner og gaveutbetalingen.

Update der Seite: David Krämer - 11.04.2023 - 09:33:49
7Q29kLF7wt1J486.1rE8481gi263BAd

Dette var også svært vanlig i tidligere århundrer.